Hei, alle mine kjære lesere!

Alt har sin slutt og det gjelder også denne bloggen. Skoleåret går mot slutten så det kommer altså ikke noen flere interessante og lærerike innlegg. Jeg vil gjerne få takket alle som har lest bloggen min og kommet med fine tilbakemeldinger. Dere er BEST!!

Mvh Andreas Bjerke <3

 





 

Testbatteri for fotballspillere

Et testbatteri er et utvalg øvelser som hver for seg har en hensikt om å måle egenskaper som er viktig i din idrett. Testbatteriet kan inneholde en eller flere øvelser. Mitt testbatteri inneholder fem tester. To generelle og tre spesifikke. Alle testene er valide som vil si at det som blir målt i testen er en viktig ferdighet for fotballspillere. Testene skal også være reliable som vil si at de utføres med helt like forutsetninger hver gang du tar den.

 

Generelle tester


Bip-test

 

Hensikten med testen er å løpe så lenge som mulig, altså en utholdenhetstest Testen kan utføres med flere samtidig og er lett å gjennomføre. Målet med testen er å stipulere det maksimale oksygenopptaket til en utøver. Testen passer veldig bra for ballidretter siden løpingen foregår med start, stopp, start, stopp. Avstanden mellom de to punktene du skal løpe er 20 meter. En kassett spiller av lydsignaler (bip) underveis i testen. Testen er på 20 nivåer og hvert nivå har et visst antall vendinger. Hvert nivå avsluttes med et annerledes signal enn de vanlige bipene og en kommentar. De fem første nivåene har ni vendinger, de to neste har ti, de tre deretter har elleve, også er det tolv på de to neste, tretten på de tre deretter og videre fortsetter det å øke med en vending for hvert andre nivå. Testen starter i et relativt rolig tempo, men for hvert nivå så synker lengden mellom hvert bip og det vil da også stille krav til høyere løpshastighet.

For å få et mest mulig optimal test er det lurt for fotballspillere å utføre testen på enten gress eller kunstgress med fotballsko. Dette er underlag og utstyr som du konkurrer med så testen blir enda mer direkte koblet opp mot konkurransesituasjoner. Du bør også være helt frisk og skadefri når du gjennomfører testen.

Du bør få med en god oppvarming og jogging er den mest aktuelle øvelsen. Da varmer du opp de største musklene rundt hofte, lår også leggene. Joggingen foregår da med relativ lav intensitet de første minuttene før du gradvis øker intensiteten. Da vil du øke pulsen din og gjøre kroppen både fysisk og psykisk klar for testen.

Ytre krefter som kan få innvirkning på testen er om det er kraftig vind eller snø og is. Vinden kan gjøre at det blir tyngre å løpe den ene veien fordi luftmotstanden er stor. Snø og is vil gjøre det vanskeligere i vendingen siden du da vil bremse opp bevegelsen ganske fort og da kan det bli høy friksjon mellom det isete underlaget og undersiden av fotballskoen din som kan gjøre at du sklir. Det er derfor mest optimalt at du tar testen en dag med lite vind med sol, overskyet eller eventuelt en dag med litt regn. Det viktigste er at testen blir helt lik hver gang du tar den slik at resultatet du får blir mest mulig riktig.

Testveileder:

 

Når du hører et bip skal man løpe over til det andre punktet. Når du kommer til andre siden venter du til du hører et nytt bip og løper tilbake til det andre punktet. Den ene foten din må ha passert linja eller punktet før det biper for at det skal bli godkjent. Om du er fremme noen sekunder før det har kommet et bip, så venter du til du hører signalet før du løper videre. Når du ikke rekker å komme frem til punktet før det biper på nytt er du ute av testen.  

 





Harres-test 

 

Harres test tar for seg evnen til å utføre raske retningsforandringer, kroppsbeherskele, samt flere av de koordinative egenskapene. Testen er en hinderløype, satt sammen av enkle momenter. Forlengs rulle, akselerasjonssteder, vendinger, hopp er sentrale teknikker. Testen passer bra for ballidretter siden det er såpass mange retningsforandringer.

En kjegle står plassert i midten av øvelsen. 2,5 meter ut fra kjegla på fire steder er det plassert utstyr. På det ene stedet skal det ligge en matte som skal være start og mål. På de tre andre stedene skal det være et hinder man skal hoppe over også krype under.

For å få et mest mulig optimal test er det lurt for fotballspillere å utføre testen på enten gress eller kunstgress med fotballsko. Dette er underlag og utstyr som du konkurrer med så testen blir enda mer direkte koblet opp mot konkurransesituasjoner. Du bør også være helt frisk og skadefri når du gjennomfører testen.

Du bør få med en god oppvarming og jogging er den mest aktuelle øvelsen. Da varmer du opp de største musklene rundt hofte, lår også leggene. Joggingen foregår da med relativ lav intensitet de første minuttene før du gradvis øker intensiteten. Da vil du øke pulsen din og gjøre kroppen både fysisk og psykisk klar for testen.

Ytre krefter som kan få innvirkning på testen er om det er kraftig vind eller snø og is. Vinden kan gjøre at det blir tyngre å løpe den ene veien fordi luftmotstanden er stor. Snø og is vil gjøre det vanskeligere i vendingen siden du da vil bremse opp bevegelsen ganske fort og da kan det bli høy friksjon mellom det isete underlaget og undersiden av fotballskoen din som kan gjøre at du sklir. Det er derfor mest optimalt at du tar testen en dag med lite vind med sol, overskyet eller eventuelt en dag med litt regn. Det viktigste er at testen blir helt lik hver gang du tar den slik at resultatet du får blir mest mulig riktig.

Testveileder:

Testen begynner med en forlengs rulle og løp inn til kjeglen i midten. Hver gang man kommer til kjeglen i midten, tar man til høyre rundt den. Da skal man hoppe over et hinder etter kjeglen og krype under den tilbake. Deretter løper du tilbake til høyre rundt kjeglen. Da kommer du til et helt likt hinder og du gjør det samme som forrige. Du går til høyre rundt kjeglen og gjentar det samme på det tredje og siste hinderet før du går til høyre rundt kjeglen for siste gang. Da du passerer matten du begynte på har du fullført testen. Det er vanlig å ligge på mellom 10-16 sekunder. 



Spesifikke tester

Test med føring av ball

Denne testen er på tid med stoppeklokke. Testen inneholder to faser. En teknisk del med mange kjegler og en lengre flate med føring av ball. Begge delene stiller krav til god ballkontroll. Den første delen går på nærkontroll og gode tekniske ferdigheter på små flater med mange hyppige berøringer mens den andre delen går på å føre ballen fremover i stor fart og holde kontrollen på den. Å kunne beherske og bruke begge bein er et pluss i denne øvelsen.For å få et mest mulig optimal test er det lurt for fotballspillere å utføre testen på enten gress eller kunstgress med fotballsko. Dette er underlag og utstyr som du konkurrer med så testen blir enda mer direkte koblet opp mot konkurransesituasjoner. Du bør også være helt frisk og skadefri når du gjennomfører testen.

 

Du bør få med en god oppvarming og jogging er den mest aktuelle øvelsen. Da varmer du opp de største musklene rundt hofte, lår også leggene. Joggingen foregår da med relativ lav intensitet de første minuttene før du gradvis øker intensiteten. Da vil du øke pulsen din og gjøre kroppen både fysisk og psykisk klar for testen. Oppvarmingen bør ha med en spesifikk del som gjør at du blir vant med ballen før du utfører testen.

Ytre krefter som kan få innvirkning på testen er om det er kraftig vind eller snø og is. Vinden kan gjøre at det blir tyngre å løpe den ene veien fordi luftmotstanden er stor. Snø og is vil gjøre det vanskeligere i vendingen siden du da vil bremse opp bevegelsen ganske fort og da kan det bli høy friksjon mellom det isete underlaget og undersiden av fotballskoen din som kan gjøre at du sklir. Det er derfor mest optimalt at du tar testen en dag med lite vind med sol, overskyet eller eventuelt en dag med litt regn. Det viktigste er at testen blir helt lik hver gang du tar den slik at resultatet du får blir mest mulig riktig.

Testveileder:

Du fører ballen sikksakk mellom de fire første kjeglene før du spiller veggspill med en medspiller. Du mottar ballen og fører ballen rundt en kjegle før du fortsetter å føre ballen sikksakk gjennom de siste tre kjeglene. Etter det snur du og løper de 30 meterne alt du kan tilbake til start og tar øvelsen på nytt på samme måte. Når man har fullført øvelsen to ganger er testen over.




Langpasning 

Under fotballkamper kan du få store fordeler ved å kunne slå presise langpasninger. De skal helst slåes i luften slik at det ikke blir så lett å snappe dem opp. Det gjør du ved et liggende vristspark, hvor du kommer godt under ballen slik at du løfter den opp.

For å få et mest mulig optimal test er det lurt for fotballspillere å utføre testen på enten gress eller kunstgress med fotballsko. Dette er underlag og utstyr som du konkurrer med så testen blir enda mer direkte koblet opp mot konkurransesituasjoner. Du bør også være helt frisk og skadefri når du gjennomfører testen.

Du bør få med en god oppvarming og jogging er den mest aktuelle øvelsen. Da varmer du opp de største musklene rundt hofte, lår også leggene. Joggingen foregår da med relativ lav intensitet de første minuttene før du gradvis øker intensiteten. Da vil du øke pulsen din og gjøre kroppen både fysisk og psykisk klar for testen. Oppvarmingen bør ha med en spesifikk del som gjør at du blir vant med ballen før du utfører testen.

 

Ytre krefter som kan få innvirkning på testen er om det er kraftig vind eller snø og is. Vinden kan gjøre at ballens vei gjennom luften blir uforutsigbar. Snø og is vil gjøre det vanskeligere i vendingen siden du da vil bremse opp bevegelsen ganske fort og da kan det bli høy friksjon mellom det isete underlaget og undersiden av fotballskoen din som kan gjøre at du sklir. Det er derfor mest optimalt at du tar testen en dag med lite vind med sol, overskyet eller eventuelt en dag med litt regn. Det viktigste er at testen blir helt lik hver gang du tar den slik at resultatet du får blir mest mulig riktig.

Testveileder:

Du står 25 meter unna et kvadrat hvor sidene er 5 meter. På fem skudd skal du prøve å få flest pasninger til å lande inne i kvadratet uten at den berører bakken først. Den skal lande direkte inni. En person skal helst stå i nærheten og avgjøre om den var inne eller ikke.



Heading 

I fotball kan det være viktig og noen ganger heade langt og andre ganger hardt. Da er det viktig at du strammer musklene rundt haksen og nakken for å få størst mulig kraft. Vinkelen på hodet og treffpunktet på pannen er også med på å avgjøre hvor ballen havner. Du bør også være helt frisk og skadefri når du gjennomfører testen.

Oppvarmingen bør få med de sentrale musklene i nakke og hals. Ved store muskelarbeid uten oppvarming kan man lett få leie skader som gjøre deg veldig stiv i nakken og halsen.

Ytre krefter som kan få innvirkning på testen er om det er kraftig vind. Vinden kan gjøre at ballens vei gjennom luften blir uforutsigbar. Det er derfor mest optimalt at du tar testen en dag med lite vind med sol, overskyet eller eventuelt en dag med litt regn. Det viktigste er at testen blir helt lik hver gang du tar den slik at resultatet du får blir mest mulig riktig.

 

Testveileder:

Du står stille med ballen i hendene. Du kaster ballen opp til deg selv og header så langt du klarer. Det er viktig at du treffer med god kraft og at hodet er vinklet på en måte som gjør at ballen får høyde og kraft. Da går den lengst. Viktig at du får noen til å måle lengden for deg. Hver gang du utfører denne testen for heading, er det vesentlig at du kaster ballen like høyt opp til deg selv slik at det ikke blir noen forskjell der. Det kan gi store utslag.  


Kilder:

-          Treningslære, kapitlet om tester s. 449 ? 468

https://www.fotball.no/Documents/PDF/2009/Barnefotball/Minimerke_og_teknikkmerke.pdf

 

Bevegelseslære i forhold til et skudd i fotball

Bevegelsesprinsippene

Et bevegelsesprinsipp kan vi si er felles gode løsninger for hvordan vi praktiserer teknikkene for å kunne oppnå et godt resultat.

 

Motbevegelse og svikt

Du henter sats ved å gå ned. Da bøyer du hofte, kne og ankelleddet. Denne bevegelsen kalles motbevegelse eller svikt og er en rask innledende bevegelse.

En motbevegelse inneholder:

-          En eksentrisk fase som innledning til den konsentriske fasen.

-          En bevegelse som utnytter muskelens elastisitetsenergi.

-          En bevegelse som utløser em strekkrefleks.

Alle de fasene bidrar til at resultatet blir en sats som blir utført med stor kraft.

Vi kan finne igjen dette bevegelsesprinsippet i fotball når man skal opp i dueller i lufta. Da trenger man en sats som avhenger av en motbevegelse som gjør det mulig å utvikle så stor kraft som mulig i en sats.

Har armene noen betydning for satsen?

Om du står rett opp og ned og fører armene raskt over hodet, så øker trykket mot underlaget og mot slutten så minker trykket. Da har det skjedd en avlastning. Trykke mot underlaget øker altså i starten av et armsving i en sats. Om dette skjer samtidig som en muskelkontraksjon i setemuskelen så forekommer det en «forsinkelse» av forkortningshastigheten til muskelen. Dette er gunstig for å utvikle kraft under en sats. Det er derfor påvist at armene har stor betydning for utvikling av kraft i en sats og vi kan derfor kalle det et bevegelsesprinsipp.

Sentralbevegelsen

Når du skal skyte et hardt skudd med strak vrist i fotball tar du i bruk de sterke sentrale muskelgruppe som vi har i beina og rundt hofteleddet. Bevegelsen starter sentralt i kroppen ved de største og sterkeste muskelgruppene og går utover mot de litt mindre musklene. Dette hjelper veldig med å oppnå størst mulig kraft i bevegelsen du skal utføre. Dette bevegelsesprinsippet kalles sentralbevegelse.

I et skudd i fotball starter bevegelsen i muskelgruppene rundt hofte og bein og er med på å skape størst mulig kraft i skuddet. Arbeider starter sentralt i kroppen og går utover i beinet før vi får en strak vrist og skyter ballen med den kraften vi har klart å oppnå.

Stem

Gjennom et tilløp får du med deg bevegelsesenergien du opparbeider deg til satsen. Før du hopper «stemmer du imot» og bremser opp farten. Det opparbeider seg spenningsøkning i strekkmuskulaturen. Musklene arbeider eksentrisk og sammen med oppbremsingen med et nesten strakt bein vil du oppnå en rotasjon fremover og oppover. I stemmet går altså bevegeligheten og kraften fra horisontalt til vertikalt.

Rytmisk og dynamisk muskelarbeid

Dette bevegelsesprinsippet handler om å finne rytmen i en teknikk i en idrett. Ofte hører vi folk si «nå hadde jeg en god rytme» og det handler om at teknikken blir gjennomført naturlig og slik den skal gjøres. Det dynamiske muskelarbeidet flyter og du kan gjennomføre teknikken med god rytme.

Muskelkraft og forkortningshastighet

Hvor mye kraft du utvikler henger sammen med forkortningshastigheten til musklene. Det er der hvor bevegelseshastigheten er liten hvor det blir utviklet størst mulig kraft.

Stabilitet og balanse

Faktorer som er viktig for god stabilitet er kroppsmasse, graden av fiksjon mot underlaget, lav eller høyt tyngdepunkt og tyngdelinjas forhold til forhold til understøttelsesflaten. God balanse er viktig for at du skal kunne holde kroppen din i riktig posisjon gjennom forskjellige teknikker uten å falle eller komme ut av balanse.

Sammensatte bevegelser

Sammensatte bevegelser handler om å samordne bevegelser. Det kan være at flere ledd samarbeider om å skape bevegelse. Rotasjonsbevegelse blir utviklet etter muskelkontraksjon. Når bevegelsen foregår i et ledd skjer det en rotasjon. Kobler vi sammen flere ledd i bevegelsene våre kan vi bli i stand til å styre bevegelsen i en ønsket retning.

 

Organisk/mekanisk analyse av et skudd i fotball

Mål:

Målet med en organisk/mekanisk analyse: Få en detaljert kunnskap om hvordan en teknikk utføres, en norm, for deretter å kunne vurdere egen utførelse opp mot normen.

Atferdbeskrivelse:

Teknikken jeg skal analysere er et skudd med strak vrist i fotball. Om ballen ligger stille eller triller mot eller fra spilleren har liten betydning for teknikken. Spilleren løper mot ballen setter standfoten ved siden av ballen, strekker ut ankelleddet og treffer midt på ballen med en strak vrist.

Faseinndeling:

Tilløp - stem - fremføring - treff.

Behandling av de forskjellige fasene:

Tilløp:

I et tilløp så er man i bevegelse og beveger de fleste leddene. Man bruker armene for å oppnå større hastighet i løpet så skulderleddet og albuleddet beveger seg. De mest sentrale bevegelsene får man i hofteleddet, kneleddet og ankelleddet. De er alle sentrale i løp.

Sentrale muskler i tilløpet er ankelstrekkerne, hofteleddsbøyerne, knestrekkerne, knebøyerne og ankel/tåstrekkerne.

Muskelarbeidet foregår dynamisk og varier mellom eksentrisk og konsentrisk. Det beinet som er i bakken strekker i musklene og det som bøyes oppover i løpet gjør at også musklene bøyer seg.

Det er mest optimalt med type IIA muskelfibertyper som er både hurtige og ganske utholdende siden et tilløp er noe som ofte skjer og du skal kunne komme i stor fart og det ganske ofte i løpet av en kamp.

Hjernen mottar signaler fra synet som beregner hvordan tilløpet skal foregå slik at man for et optimalt tilløp. Hjerne sender igjen ut signaler til musklene hvordan bevegelsene skal foregå.

Når forkortningshastigheten er minst mulig skapes det størst kraft ved konsentrisk arbeid. Forkortningshastigheten har ikke så mye å si i et tilløp siden tilløpet ofte foregår i en rolig hastighet med god rytme og lengre skritt.

Bevelgelsesprinsippene som kommer frem i tilløpet er Rytmisk og dynamisk muskelarbeid, stabilitet og balanse og sammensatte bevegelser. Før et skudd er det viktig med god rytme for et bedre tilløp. God balanse gjør at du holder kroppen i riktig posisjon i forhold til det riktige bevegelsesmønsteret. Det er flere sammensatte bevegelser i tilløpet. Armer og bein jobber diagonalt og vi har leddutslag i skuldre, albuer, hofte, knær og ankler.

Koordinative egenskaper som er viktige er balanse, rytme, romorientering i forhold til ballen og øye fot koordinasjon slik at du får en mest mulig optimal posisjon i forhold til ballen.

Friksjon og tyngdekraft er viktige mekaniske momenter i tilløpet. Høy friksjon mellom undersiden av sko og underlaget er viktig for å ikke skli og du kan dermed klare å holde rytmen i tilløpet. Tyngdekraften gjøre at du klarer å holde deg på bakken.  

 

Stem:

Det forekommer et lite stem i tilslaget i et skudd. Standfoten settes ved siden av ballen og kneleddet gjør at beinet nesten er helt stivt. Hofteleddet skal stå rett og stabilt og brukes for å «peke» hvilken retning skuddet skal gå. Ankelleddet i foten som er i lufta begynner å strekkes og blotter vrista. Det er et stort leddutsalg i ankelen og kneet i beinet som skal skyte og er i lufta. Ankelleddet strekkes og kneleddet bøyes.

Noen sentrale muskler i stemmet er knestrekkerne, ankelstrekkerne og den indre brede lårmuskelen. Det er da snakk om musklene som sitter i standfoten.

Akkurat når stemmet forekommer er standfoten i statisk arbeid siden foten står stille et lite øyeblikk for å stoppe opp farten.

Det kan være viktig med type IIX muskelfibre som kan gjøre at det forekommer størst mulig kraft i stemmet.

Også her sendes det signaler fra synet til hjernen hvor det blir beregnet hvor du skal sette standfoten for å få et optimalt stem. Det er også viktig at det er høy friksjon mellom standfoten og underlaget i stemmet slik at man ikke ender opp med å skli. Små knotter og vått gress er preget av lav friksjon. I stemmet er forkortninghastigheten liten og det er da du utvikler størst kraft.

Stem er selvfølgelig viktig i stemmet. Det sier seg selv. Andre bevegelsesprinsipper som er viktige er muskelkraft og forkortningshastighet, stabilitet og balanse. Jo kortere forkortningshastighet for musklene som arbeider statisk i stemmet jo større kraft blir utviklet sammen med kraften som blir tatt med fra tilløpet. Stabilitet og balanse er viktig for å holde riktig bevegelse og posisjon når du stemmer fra på bare en fot. Klarer man ikke å holde balansen vil skuddet bli langt i fra like effektivt som optimalt.

Romorientering, øye-fot og balanse er sentrale koordinative egenskaper. Når man setter ned standfoten i stemmet er det avgjørende at du har orientert deg bra i forhold til ballen slik at foten plasseres ved siden av. Her henger øye-fot og romorientering tett sammen. Viktigheten av balansen skrev jeg om på bevegelsesprinsippene.

Et mekanisk moment som er viktig i stem er friksjon. Høy friksjon mellom foten og underlaget er viktig for ikke å skli. I stemmet oppstår det høyt press mellom fot og underlag så lav friksjon er en fare.

 

Fremføring:

Før fremføringen har det skjedd en diagonalbevegelse. Motsatt arm av det beinet du skal skyte med peker fremover og når du skyter går beinet fremover og armen bakover. Det er da bevegelse i skulderleddet og ikke minst hofteleddet som fører beinet fremover. Kneleddet i beinet som skal skyte starter bøyd men strekker seg ut sammen med ankelleddet siden det er et vristskudd. Dette for å skape mest mulig kraft.

I fremoverføringen er ankelstrekkern, hofteleddsstrekkeren og knestrekkern sentrale muskler for å skape størst mulig kraft. Muskelarbeidet er dynamisk siden det er bevegelse i musklene. Siden beinet som skal skyte starter bakovervendt i fremoverføringen, vil jeg si at arbeidet går fra konsentrisk til eksentrisk. Musklene er i en bøyd posisjon og strekker seg ut i fremoverføringen før man treffer ballen.

I fremoverføringen er det viktig å skape størst mulig kraft og bevegelsesenergi som skal videreføres til ballen. Derfor er det viktig med muskelfibertype IIX som skaper stor kraft.

Synet er det sanseorganet som vi får bruk for i et skudd siden synet sender signaler til hjernen via ryggmargen om informasjon angående posisjonen til ballen og hvor kroppen skal bevege seg i forhold til ballen og et optimalt skudd. I fremoverføringen er forkortninghastigheten kort og det blir utviklet stor kraft mot ballen.

Det er viktig med rytmisk og dynamisk muskelarbeid og sentralbevegelse i fremoverføringen. Rytmen er viktig siden du skal få et rent og teknisk riktig treff på ballen. Dynamisk muskelarbeid er når musklene er i bevegelse og det er musklene i skuddfoten. Sentralbevegelsen går ut på at bevegelsen i en teknikk starter i de største muskelgruppene og går ut i de mindre musklene i armer og bein. Her starter bevegelsene i de store musklene i lårene, rundt hofta og i magen. Kraften som utvikles her sendes videre ut til beina slik at kraften i skuddet blir størst mulig. Forkortninghastigheten i fremoverføringen er kort så kraften som utvikles blir stor.

Øye-fot koordinasjonen er den viktigste koordinative egenskapen i fremoverføringen. Synet sender signaler til hjernen om hvor ballen er og hjernen gjør derfor en vurdering om hvor beinet skal bevege seg for å treffe ballen optimalt. Vi kan også trekke med tilpasning av kraft men da går det mer inn i dybden i hvor målet er, vinkel, avstand og andre faktorer.

 

Treff:

Etter selve fremoverføringen så kommer treffet på ballen. Da er ankelleddet, kneleddet og hofteleddet strukket. Slik at treffet på ballen blir med strak vrist. Hofteleddet er i bevegelse og drar med seg hele beinet i stor hastighet med stor kraft mot ballen. I selve skuddet er ankelstrekkern veldig sentral siden det er den som strekker ankelen slik at det er mulig å utføre et vristskudd. Den er sentral sammen med knestrekkern og hofteleddsstrekkeren.

Arbeidet er dynamisk og foregår eksentrisk. Musklene som brukes i vristskuddet strekkes og er derfor eksentrisk. Muskelfibertypen bør være IIX siden den er den hurtigeste og skaper størst kraft. Det er det som er viktig i et vristskudd. Du skal prøve å oppnå et skudd med størst mulig hastighet og kraft.

Som med de andre fasene er synet med på å gjøre deg orientert på ballens posisjon og sender signaler til hjernen som bearbeider signalene og sender ut signaler om hvordan skuddet skal skje. Forkortninghastigheten er kort og kraften blir stor.

Vi kan også ta med litt med friksjon mellom vrist og ball. Er ballen våt kan friksjonen bli lav og ballen kan lettere «skli» av foten. Hver minste centimeter når det gjelder treffpunktet på ballen kan være avgjørende for resultatet.   




Vurdering av teknikk

Etter å ha tatt en vurdering av mitt vristskudd i forhold til «normen» så ser jeg forbedringspotensiale. Det største er rytmen i tilløp og fremoverføringen. Der kan jeg bli bedre til å bruke øye-fot koordinasjonen til å bedre tilløp og ikke minst romorienteringen og balansen gjennom hele teknikken. Når det gjelder treffet på ballen har jeg god timing for det meste og treffer rent med en strak vrist.

En perfekt utførelse av denne teknikken kort fortalt:

-          - God rytme i tilløpet.

-          - Et godt stem med standfoten ved siden av ballen.  

-          - God rytme og balanse i fremoverføringen.

-          - Et riktig treff på ballen med en strak vrist.

-          - Fullfører bevegelsen helt ut.

 

Jeg håper innlegget var lærerikt og legg gjerne igjen en kommentar J

Ps: Denne bloggen tar dessverre ikke for seg dagens outfit..

 

Kilder:

 

Treningslære, forlag Gyldendal, forfattere Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen, Per Holmestad og Rune Giske. S. 224 - 234 om koordinative egenskaper, S. 511 - 519 om ledningsnettet, S. 91 - 147 om styrketrening og S. 521 - 546 om bevegelseslære. 

Forberedelsesperiode i fotball

Kort innledning:

I dette innlegget skal jeg fortelle litt generelt hva treningsplanlegging går ut på. I tillegg har jeg laget en periodeplan som tar for seg åtte uker i forberedelsesperioden. Jeg har tatt utgangspunkt i treningsprinsippene belastning/tilpasning, progresjon, kontroll og periodisering.

 

Generelt om treningsplanlegging:

Før du skal begynne å planlegge treningen din er det viktig å vite hvilke krav du blir stilt ovenfor i den idretten du driver med. Da bør du gjøre en analyse av de fysiske, psykiske, koordinative, taktiske, tekniske og sosiale kravene din idrett stiller krav til. Da vil du få en bedre oversikt over hva du bør trene for å kunne prestere på et godt nivå i din idrett. Dette kalles en arbeidskravsanalyse og er en viktig del når det gjelder å utarbeide en treningsplan. Det er også viktig å lage en kapasitetsanalyse hvor du setter opp dine nåværende ferdigheter og sammenligner de med de kravene de stilles til din idrett. Da får du oversikt over hvilke ferdigheter du bør trene. Treningsplanlegging defineres som arbeidet du gjør for å systematisk strukturere treningsprosessen ut fra utøverens treningstilstand og de målene som blir satt. Om du vil ha best mulig utbytte av treningen du legger ned, kan det være viktig å planlegge treningen. Da får du størst mulig kontroll over din egen trening og utvikling. Treningsplaner er med på å skape en mulighet for å få en god prestasjonsutvikling. Å ha gode og realistiske mål er viktig i den grad av at du får noe å strekke deg etter som kan skape økt motivasjon. Det finnes flere måter å planlegge treningen på. Øktplaner, ukeplaner, periodeplaner, årsplaner og flerårsplaner er gode eksempler.

 

Mål for perioden:

Målet mitt for denne perioden er å øke min aerobe utholdenhet i tillegg til fellestreningene med laget mitt, HSV. Formen min etter ferien er ikke like bra som den bør være for at jeg skal kunne prestere på et bra nivå over tid. Jeg vil i tillegg til å forbedre den aerobe kapasiteten min, opprettholde den fysiske styrken min ved å legge inn noen egentreningsøkter. Selv om hovedmålet mitt denne perioden er å gjøre kroppen fysisk klar for en ny og lang sesong med fotball ved å forbedre den aerobe utholdenhet, finnes det flere andre økter som ikke er fotballrelaterte. Jeg går på idrettslinja og har dermed flere timer med fysisk aktivitet i uka.

Fokusområder med tanke på treningsprinsippene:

-         Belastning/tilpasning

-         Progresjon

-         Kontroll

-         Periodisering


Int: Intensitet

Varighet på økten: Eks: (1 t 30 min)

 

Belastning/tilpasning:

Siden jeg skal forbedre den aerobe utholdenheten min så ligger belastningen på et nivå som er litt høyere enn den påkjenningen kroppen min er vant med. Først vil du føle deg sliten og treningen virker nedbrytende, men siden cellene i musklene har en god evne til å tilpasse seg ny belastning. Musklene vil da trenes opp for å tåle den nye belastningen den blir utsatt for. Treningsbelastningen vil si all den treningen du blir utsatt for i løpet av en økt. Du kan ha innvirkning på treningsmengden ved å bestemme hyppighet, varighet og intensitet. Belastningen jeg utsetter meg selv for er på et nivå som er litt høyere enn mitt nåværende. Da vil jeg kunne tilpasse meg den nye belastningen som igjen gjør at jeg kommer i bedre form. Jeg har lagt inn noen økter med lavere intensitet og noen dager uten trening som skal gi kroppen mulighet til å restituere seg. Om kroppen ikke rekker å restituere seg og man bare fortsetter å trene, vil man til slutt ikke få noe utbytte av treningen.

Progresjon:

Progresjon handler om gradvis økning av treningen. Når cellene i musklene har tilpasset seg den nye belastningen så trenger den tyngre belastning. Da er det viktig med progresjon i treningen. Jeg har gode forutsetninger for å trene så jeg har god progresjon i treningen min. Jeg har lagt til rette for at styrkeøktene mine skal ha god progresjon når det gjelder repetisjoner og serier og at utholdenhetsøktene mine skal ha god progresjon når det gjelder intensiteten i økten. De felles treningene jeg har med laget er tilpasset slik at vi har progresjon i det vi trener. Det i form av økende intensitet på treningene.

Kontroll:

Jeg har lagt opp til to tester denne perioden. En i starten og en i slutten. Da får jeg god kontroll på om jeg har forbedret meg i denne perioden. Jeg skriver også opp en treningsdagbok. Der skriver jeg inn diverse informasjon fra treningsøkten og legger til en kommentar. Da får jeg god oversikt på når jeg trente, hva jeg trente og kan lett se tilbake på trening fra tidligere om den fungerte.

Periodisering:

Periodisering går ut på å ta hensyn til forskjellige faktorer når du planlegger trening over lengre tid. Vi deler en treningsplan inn i flere perioder. Det går også ut på å bestemme i grove trekk treningsinnholdet og belastningstrukturen i periodene. Det finnes flere forskjellige treningsperioder og den som jeg har tatt for meg er de første åtte ukene i forberedelsesperioden. I denne perioden handler det om å gjøre kroppen klar til en ny sesong. Gjøre deg kapabel til å prestere på et nivå det forventes av deg.

 

Håper du syntes dette var lærerikt og kan bruke dette som inspirasjon om du skal planlegge lignende perioder J     

 

Kilder:

 

Treningslære, forlag Gyldendal, forfattere Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen, Per Holmestad og Rune Giske. S. 295-326 og 388.447 om treningsplanlegging. 

Periodeplan for fotball Del 1

 

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Uke 2

 

 

6.1

Baskettballteknikk og utholdende styrke (2 t) Int:Middels

7.1

Basketball med fokus på grunnskuddet og streetbasket (1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med A-laget med fokus på pasninger og spill på liten bane (1 t 30 min)

Int:Middels/høy

 

 

8.1

Basketball med fokus på brystpassninger, grunnskuddet og streetbasket

(1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med juniorlaget med fokus på overlapp og possesion (1 t 30 min) Int:Middels/høy 

9.1

Badminton med fokus på clearslag og smash

(1 t 10 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med A-laget med fokus på pass and move og spill på ganske stor bane

(1 t 30 min) 

Int: Middels/høy

10.1

11.1

12.1

Tur i kupert terreng

(3 t)

Int: Lav

Uke 3

13.1

Fotballtennis og boks + skadeforebyggende på ankler og knær (2 t)

Int: Middels/høy

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int: Middels

14.1

Basketball med fokus på lay-up og pasninger

(1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int:Middels/høy

15.1

Basketball med fokus på lay-up og angrepsspill

(1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med juniorlaget (1 t 30 min)

Int: Middels

16.1

Badminton med fokus på utholdenhet

(1 t 10 min)

Int: Middels/lav

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int: Middels/høy

17.1

18.1

19.1

Testing av utholdenheten. Løper en runde i skogen som jeg skal gjenta i slutten av perioden

(Ca. 30 min)

Int:Middels/høy

Uke 4

20.1

Fotballtrening med fokus på spenst + skadeforebyggende rygg/coreøvelser (2 t)

Int: Høy/middels

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int: Middels /høy

21.1

Basketball med fokus på hoppskudd, grunnskudd og spill (1 t 15 mi)

Int: Middels

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int:Middels/høy

22.1

Basketball med fokus på repetisjon av skudd + forsvarsspill

(1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med juniorlaget (1 t 30 min)

Int:Middels/høy

23.1

Fotball med fokus på pasninger og spill på små mål, tre baner + utholdenhetstrening

(1 t 10 min)

Int: Middels

 

Treningskamp med A-laget mot Oppegård

(2x 45min)

Int: Middels/høy

24.1

25.1

26.1

Egentrening: Aerob utholdenhet med langkjøring i kupert terreng (30 min)

Int: Middels /lav

Uke 5

27.1

Badminton med fokus på clearslag og fotarbeid + trening for den utholdende styrken (2 t)

Int: Middels/høy

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int: Middels

 

28.1

Spill med basketball med fokus på angrepsspill

(1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int:Middels/høy

29.1

Basketball med fokus på sonearbeid i forsvar (1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med juniorlaget (1 t 30 min)

Int:Middels/høy

30.1

Fotballtrening med fokus på pasning og bevegelse (1 t 10 min)

Int: Middels/høy

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int: Middels

31.1

1.2

2.2

Treningskamp med A-laget mot Lisleby

(2x 45 min)

Int:Middels/høy

Periodeplan for fotball Del 2

Uke 6

3.2

Dansk stikkball og kanonball som oppvarming + badminton med fokus på taktikk + skadeforebyggende

(2 t)

Int: Middels/lav

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int: Middels

4.2

Basketball med fokus på skjerming og returtakingspill med fast forsvarstaktikk + teoriprøve (1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int: Middels

 

 

5.2

Basketballturnering med spill hele tiden

(1 t 30 min)

Int: Middels/høy

 

Fotballtrening med juniorlaget (1 t 30 min)

Int: Middels

6.2

Jobbing med breddeidrettsperm

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int: Middels

 

7.2

8.2

Trenings-kamp med A-laget mot Tune

(2x 90 min)

Int: Middels

9.2

Egentrening fysisk styrke

(1 t)

Int:Høy/middels

Uke 7

10.2

Fotballtrening med fokus på lek og spill + capture the flag og parøvelser i styrke

(2 t)

Int: Middels

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int:Middels/høy    

11.2

Langrenn fristil om mulighet (1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int:Middels/høy

12.2

Langrenn fristil om mulighet (1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med juniorlaget (1 t 30 min)

Int: Middels

13.2

Volleyball med øvelsen paradise (1 t 10 min)

Int: Middels

 

Fotballkamp med A-laget mot Drøbak/Frogn (2x 45 min)

Int: Middels/høy

 

14.2

15.2

 

16.2

Egentrening fysisk styrke

(1 t)

Int:Høy/middels

Uke 8

17.2

Egentrening: Aerob utholdenhet med langkjøring i kupert terreng (30 min)

Int: Middels /lav

18.2

19.2

Egentrening: Aerob utholdenhet med langkjøring i kupert terreng (30 min)

Int: Middels /lav

20.2

Egentrening: Aerob utholdenhet med langkjøring i kupert terreng (30 min)

Int: Middels /lav

21.2

 

22.2

23.2

Egentrening fysisk styrke

(1 t)

Int:Høy/middels

Uke 9

24.2

Badminton med fokus på offensivt og defensivt spill +

rugby og kanonball

(2 t)

Int: Middels

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int: Middels/høy

25.2

Langrenn fristil om mulighet (1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med A-laget (1 t 30 min)

Int: Middels

 

 

26.2

Langrenn fristil om mulighet (1 t 15 min)

Int: Middels

 

Fotballtrening med juniorlaget (1 t 30 min)

Int: Middels

27.2

Jobbing med breddeidrettsperm

 

Fotballkamp med A-laget mot Trosvik jr

(2x 45 min)

Int: Middels/høy

28.2

1.3

2.3

Testing av utholdenheten. Løper en runde i skogen som jeg skal gjenta i slutten av perioden

(Ca. 30 min)

Int:Middels/høy

Mental trening i fotball

Kort innledning

I dette innlegget skal jeg legge frem en periodeplan for mental trening som jeg har gjennomført. Planen inneholder fire forskjellige metoder for mental trening. Jeg skal komme med kommentarer rundt øvelsene og redegjøre hvordan jeg skal gjennomføre de. Til slutt skal jeg komme med en evaluering og konklusjon om jeg føler jeg fikk noe utbytte av det.

 

Om mental trening

Selve ordet mentalt blir tatt i bruk som det psykiske og sjelelige. Mental trening går derfor ut på å trene det psykiske innen idrett. Det kan være alt fra å danne seg indre bilder av de fysiske aktivitetene som skal utføres til å regulere aktiveringsnivået. Det kan også gå ut på å utvikle eller vedlikeholde evnen til å konsentrere seg. Hos mange er mental trening undervurdert i idretten, men det er dokumentert at god mentalitet kan bedre prestasjonsevnen. Det gjør at man får økt fokus på det du skal gjøre. Faktorer som er viktig for å ha en god mentalitet er konsentrasjon og oppmerksomhet. Konsentrasjon betegner en kognitiv aktivitet som viser seg ved at personen fokuserer sin fulle oppmerksomhet på løsningen av en oppgave og at denne fokuseringen foregår over litt tid. Oppmerksomhet er den prosessen som gjør oss bevisst på hvilke inntrykk som er viktig for utviklingen av kampen eller øvelsen. Noe som kan ha negativ innvirkning på konsentrasjonen og oppmerksomheten din er distraksjoner. Da blir du distrahert av indre og ytre stimuli. Du vil da få manglende kontroll over konsentrasjonen siden fokuset ditt mer og mer blir rettet mot noe annet.

 

Periodeplan med mental trening rettet mot fotball

Planen inneholder fire forskjellige øvelser som alle har som formål å bedre prestasjonsevnen under kampsituasjoner. Fotballsesongen er over for min del så jeg føler ikke jeg fikk maks uttelling av forsøket mitt siden jeg ikke fikk prøvd øvelsene før kamp. Hovedmålet med disse øvelsene er at man skal få fokuset over på den øvelsen man skal utføre. Andre ting man kan gjøre før kamp er å ha faste rutiner. Det er noe veldig mange idrettsutøvere tar i bruk. Det gjelder også fotballspillere. Om man ikke får gjennomført rutinene sine før kamp har den en negativ effekt på den mentale delen. Personen vil da føle at prestasjonen vil svekkes.

Periodeplan uke 45-46 for mental trening

Dato

Øvelse

Merknad

Tid

9/11-13

Meditasjon            

Følge en video fra youtube med avslappende musikk.

30 min

11/11-13

Visualisering

Tenke på den perfekte pasning og bare det.

15 min

13/11-13

Indre samtale

Snakke med meg selv om mine gode ferdigheter.

15 min

15/11-13

Rytmisk pusting

Øve inn riktig pusteteknikk.

10 min

Mandag 09/11-13: Meditasjon

Hensikten med meditasjon er å oppnå for så å holde på en bestemt sinnstilstand. Hovedsakelig er målet både fysisk og psykisk avslapping, løsrivelse fra ukontrollert tankevirksomhet som igjen vil gi økt konsentrasjonsevne.

For at overgangen fra vanlig sinnstilstand til meditasjon ikke skulle bli for brå valgte jeg å ta det rolig i en times tid før jeg begynte å meditere. Jeg satt meg ned på et rolig sted i en behagelig stilling. Jeg hadde på en video i bakgrunnen med avslappende meditasjonsmusikk. Jeg lukket øynene og fokuserte på musikken og prøvde å lukke alt annet ute. Når videoen var ferdig åpnet jeg øynene forsiktig og følte meg veldig avslappet. Både fysisk og psykisk. Konsentrasjonen min føler jeg var bra og jeg klarte å blokkere alt annet ute.

http://www.youtube.com/watch?v=UIt1W0s8txY

Konklusjonen min var at øvelsen bidro til å øke konsentrasjonsevnen min. Jeg klarte å stenge ute alt det som ikke hadde noe med øvelsen og gjorde. Om meditasjon er noe som fungerer før kamp er helt individuelt. For meg personlig har jeg prøvd å roe ned før kamp før og det fungerte bra. Jeg følte meg avslappet for kamp og klarte å fokusere på det jeg skulle. For andre kan det være bedre å gire seg opp før kamp.

Tirsdag 11/11-13: Visualisering

Visualisering handler om å se for seg øvelsen du skal utføre. Du kan for eksempel se for deg det perfekte skuddet igjen og igjen. Du lager bilder inne i hodet ditt og observerer omgivelsene og bevegelsene. Du gjør dette igjen og igjen.

Som med den første øvelsen valgte jeg å roe ned en time før jeg begynte. Jeg satte meg et rolig sted og lukket øynene. Jeg hadde et mål for øvelsen. Jeg skulle stenge alt annet ute og kun tenke på den perfekte pasningen. Jeg så for meg bevegelsene og omgivelsene når jeg utførte øvelsen. Jeg lagde bilder i hodet og tenkte kun på pasningen. Igjen og igjen. Jeg holdt på i 15 min. Når jeg var ferdig følte jeg at jeg klarte å holde fokus på visualiseringen og syntes jeg var bevisst på hvordan den perfekte pasningen skulle utføres. Jeg deretter ut i hagen og slo noen korte pasninger med faren min. Jeg gjorde det jeg kunne for å beholde konsentrasjonen på øvelsen. Jeg gjorde akkurat det som hadde visualisert.

Det gikk overaskende bra. Pasningene jeg hadde var akkurat som det jeg hadde forestilt meg. Visualiseringen hjalp meg med å kunne se for meg og utføre en perfekt pasning igjen og igjen. Jeg kan derfor si på grunnlag av den erfaringen jeg gjorde meg at visualisering kan hjelpe deg med å få et helhetlig bilde av hvordan du skal utføre en øvelse perfekt.

Onsdag 13/11-13: Indre samtale

Indre samtale er den samtalen vi fører med oss selv inne i hodet. Den bidrar til hva slags motivasjon og innstilling vi har før en kampsituasjon. Den er også med på å regulerer vårt eget selvtillitsaspekt. Indre samtale bidrar også til at vi gjør det klart for oss selv hvilke arbeidsoppgaver vi står ovenfor.

Jeg startet øvelsen med at jeg var i en avslappet tilstand. Jeg satte meg godt til rette og lukket øynene. Jeg startet en samtale inne i hodet mitt hvor jeg hele tiden ramset opp ting jeg er god til i fotball. Hele tiden nevnte jeg mine sterkeste egenskaper som fotballspiller. Alt annet klarte jeg å stenge ute. Fokuset var aldri på ting jeg ikke var så god til fordi det ville ødelagt det jeg prøvde å oppnå med den indre samtalen. Jeg holdt på i 15 min.

Dette er en øvelse jeg selv pleier å bruke før kamp. Grunnen til at jeg gjør det er fordi det bidrar til å øke selvtilliten min og jeg blir tryggere på egenskapene og ferdighetene mine i kampsituasjoner. På de grunnlagene jeg nevnte nå og egne erfaringer kan jeg si at dette er en øvelse for mentaliteten som fungerer veldig bra.

Fredag 15/11-13: Rytmisk pusting

Man oppnår ikke bare avslapping ved riktig pusteteknikk. Det kan faktisk bedre prestasjonsevnen din mer enn du aner. Har du riktig pusteteknikk kan det gjøre at en økt mengde oksygen blir tilført blodet. Mange utøvere puster ikke dypt nok under konkurranse og det fører til at de blir anspente. Da holder de ofte igjen pusten eller puster for hurtig i den øvre delen av lungene.

Jeg skulle prøve å øve inn riktig pusteteknikk ved å følge en instruksjon fra treningslæreboka.

Forestill deg at lungene er delt i tre deler. Konsentrer deg nå om å fylle den nederste delen med luft ved å presse magen ut. Den midtre delen fylles ved at du utvider brystregionen og løfter ribbeina. Til slutt fyller du den øvre delen ved å løfte skuldrene og øvre brystregion. Alle tre delene skal fylles i en rolig bevegelse. Hold pusten i noen sekunder og slipp deretter lufta langsomt ut. Stram til slutt muskulaturen i magen og press ut den siste delen av luft i magen. Når du puster ut, forsøker du først å gi slipp på lufta i den øvre delen av lungene, deretter den midtre og til slutt den nedre. Gjenta sekvensen flere ganger. Det kan også være hensiktsmessig å begynne treningslæretimene med en slik øvelse, slik at du får trene på denne teknikken over lang tid.

Jeg gjennomførte sekvensen fem ganger og følte selv at jeg fikk bedre pusteteknikk. Jeg har enda ikke prøvd dette mens jeg har drevet med fysisk aktivitet, men uti i fra det jeg erfarte vil dette kunne bedre prestasjonen gjennom økt mengde oksygen som blir tilført blodet.

 

Oppsummering av perioden

I denne perioden prøvde jeg ut fire forskjellige treningsmetoder innen mental trening som alle skulle kunne bedre prestasjonen min som fotballspiller under kampsituasjoner. Det som hadde vært optimalt hadde vært om jeg kunne testet ut øvelsene før kamp, men siden fotballsesongen nå er over så ble det vanskelig å få til. Jeg syntes alle øvelsene hjalp på sin måte. Noen hadde jeg prøvd før, mens andre var nye for meg. Personlig syntes jeg at mental trening er undervurdert. Mange tenker nok at det ikke har så mye å si hva du gjør før en kamp, men det som sitter mellom ørene er veldig viktig. Hva du gjør før en kamp av øvelser kan spille inn på alt fra selvtillit, konsentrasjon, hvor fokuset ditt ligger og hva slags tanker du har rundt arbeidsoppgavene dine. En ting jeg er sikker på etter denne perioden, er at jeg i fremtiden skal fokusere i større grad på mentale treningsmetoder siden det er øvelser som ikke krever mye energi og tid, men kan ha en stor effekt på prestasjonsevnen min.

 

Håper du fikk noen tips rundt treningsmetoder for den mentale biten. Legg gjerne igjen en kommentar eller kom med innspill :)

 

Kilder:

Treningslære, forlag Gyldendal, forfattere Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen, Per Holmestad og Rune Giske. S. 470 - 485 om mental trening.

http://no.wikipedia.org/wiki/Meditasjon

http://www.trening.no/helse/5275.o2.html

Energiomsetning i fotball

Kort innledning

I kapittelet om energiomsetning er det mange sentrale underpunkter. Jeg skal koble energiomsetning best mulig opp mot fotball og gjøre rede for sammenhengen mellom energiomsetning og prestasjon. Energi, oksygen(O2), VO2-max, anaerob terskel, minuttvolum = Slagvolum x hjertefrekvens, næringsstoffene: (karbohydrat, protein, fett), intensitet, varighet, ATP, mitokondriene, røde blodceller, hemoglobin, myoglobin, glykogen, glukose, melkesyre og laktat. Når du har lest dette vil du kunne forstå sammenhengene om hvordan energiomsetning påvirker fotball.


Om energiomsetning

Ordet energi defineres som evnen til å utføre et arbeid. Energi er ikke noe som bare kan oppstå eller forsvinne sånn uten videre, men den overføres fra en type form til en annen. Energien som kommer fra solen er vesentlig for alt liv på jorda. Grønne planter bruker karbondioksid, vann og solenergi for å skape sukker og glukose. Dette kalles for fotosyntesen. I mat finner vi næringsstoffene karbohydrat, protein og fett. Når vi spiser vil kroppen vår bli tilført den kjemisk lagrede energien som finnes i maten. Da vil det forekomme en energiomsetning eller en energifrigjøring hvor den kjemisk lagrede energien blir gjort om til bevegelsesenergi. Impulser fra nervesystemet må til for at musklene skal kunne klare å trekke seg sammen. Sirkulasjonssystemet sørger for at blodtilførselen er god, og det er viktig for både musklene våre og nervesystemet. Oksygen og næringsstoffer blir tatt opp av blodet og fraktet gjennom blodårene og ut til cellene. Det er energifrigjøringen i muskelcellene som hovedsakelig skaper bevegelse, men det foregår også andre energiomsetningsprosesser i forskjellige celler i kroppen. Karbohydrater lagres som glykogen i muskelfibrene og leveren. Når det oppstår en energifrigjøring brytes først glykogenet ned og omdannes til glukose. Videre oppstår det flere kjemiske reaksjoner. Under de første fasene av nedbrytningen av glykogen, som foregår anaerobt, frigjøres det allerede noen mengder energi. Den første fasen foregår i cellens cytoplasma. At det foregår anaerobt betyr at nedbrytningen skjer uten oksygen. I mitokondriene, som er en organell i cellene, dannes mesteparten av den energien som cellen trenger i form av adenosintrifosfat (ATP). Det er også her den største delen av energiomsetningen foregår. Glukose og fett utnyttes og blir brukt som «drivstoff». Det har nå foregått en aerob energifrigjøring. Altså en nedbrytning med oksygen. Aerob nedbrytning kalles ofte for forbrenning, fordi næringsstoffene brytes ned i mitokondriene ved hjelp av oksygen. 



       Den aerobe energifrigjøringen                 Den anaerobe energifrigjøringen

            (mitokondriene)                                     (Cellens cytoplasma)

 

Oksygenopptaket og maksimalt oksygenopptak (vo2-max)

Hver liter med blod som pumpes fra venstre hjertehalvdel, inneholder 200 ml oksygen og minuttvolumet i hvile er ca. 5 liter. Det vil si at cellene i kroppen kan klare å ta opp en liter blod i løpet av et minutt. Minuttvolum er betegnelsen på volumet blod hjertet pumper ut i kroppen hvert minutt. Når oksygenopptaket er i hvile pumpes det bare 0,2 ? 0,3 liter per minutt. Det tilsier at ikke alt oksygenet som kommer med blodet blir tatt opp i kroppen, men blir transportert direkte tilbake til lungene. Oksygenopptak kan defineres som mengden oksygen blodet klarer å ta opp per tidsenhet. Det måles som regel i liter per minutt. Man måler oksygenopptaket ved utblåsninger. Siden vi vet mengden oksygen som kommer i innåndingslufta kan vi finne mengden oksygen i utåndingslufta til å beregne oksygenopptaket. Formelen som vi bruker for å beregne oksygenopptaket ser slik ut: Oksygenopptak = minuttvolum x A-V O2 - differanse. Når man driver med fysisk arbeid vil kroppen trenge mer oksygen jo hardere intensiteten blir. Er du i en situasjon hvor du opplever stigende arbeidsintensitet vil oksygenopptaket stige helt til du kommer til et individuelt punkt hvor du har nådd et maksimalt punkt. Du har da nådd ditt maksimale oksygenopptak. Fotballkamper varer som regel i 90 minutter med vekslende tempo. Det er da viktig med et godt oksygenopptak som kan tilføre musklene med oksygenrikt blod slik at kroppen kan prestere på et høyest mulig nivå. 98 % av energien vi bruker under en kamp kommer fra den aerobe energifrigjøringen.  

De tre faktorene som er viktigst for god aerobe utholdenheten er maksimalt oksygenopptak, anaerob terskel og arbeidsøkonomi. Nå skal vi ta for oss maksimalt oksygenopptak. Fra oksygenet blir pustet inn gjennom nese/munn er det en rekke fysiologiske trinn som kan begrense oksygenets vei fram til mitokondriene i muskelfibrene. Disse er lungenes diffusjonskapasitet, maksimalt slagvolum, oksygenets bæreevne i blodet og muskulære forhold. Det er ingen tvil om at minuttvolumet har mye å si for det maksimale oksygenopptaket. Altså hvor mye blod hjertet klarer å pumpe ut til musklene som arbeider på et minutt. Minuttvolum = hjertefrekvens x slagvolum. Det er blodet som frakter oksygenet rundt i kroppen. Da vil et høyt minuttvolum sørge for at blodet pumpes raskere rundt i kroppen for å tilfredsstille oksygenbehovet for nedbryting av næringsstoffene i mitokondriene. Dette beviser at vi får en høyere aerob kapasitet ved et høyere slagvolum. Den viktigste faktoren for best mulig vo2-max er et hjerte som kan pumpe mye blod per min.

Inni de røde blodcellene finner vi hemoglobin. Hemoglobin er et protein som det finnes mye av i blodet vårt, og spiller en stor rolle når det gjelder å frakte oksygenrikt blod i kroppen. Når blodet passerer alveolene er hemoglobinet mettet med oksygen. Selv om kroppen blir utsatt for hardt arbeid blir ikke denne oksygenmetningen noe særlig redusert. Blodvolumet vil øke ved utholdenhetstrening og det samme gjelder hemoglobinkonsentrasjonen.

En fotballspiller som veier rundt 90 kg kan med en beregning lagd av forskere klare seg med et maksimalt oksygenopptak på 65 ml/kg/min for å ha samme aerobe kapasitet som en spiller som veier 75 kg og et maksimalt oksygenopptak på 70 ml/kg/min. Vekt har derfor litt å si når det gjelder maksimalt oksygenopptak. Gjennomsnittlig ligger vo2-max for profesjonelle fotballspillere på 55-67 mg/kg/min. Et bra maksimalt oksygenopptak vil gi fotballspillere muligheten til å løpe mye i en kamp og klare å gjennomføre mange spurter underveis. Fotballspillere løper i gjennomsnitt mellom 9-12 km i løpet av en kamp. Fotballspillere har ikke god utholdenhet sammenlignet med langrenn, ikke raske nok når det kommer til de beste sprinterne og ikke sterke i forhold til vektløftere. Men på grunn av et relativt godt vo2-max klarer de å prestere veldig godt i lengden når det kommer til de fysiske egenskapene. Kanskje best av alle når det kommer til det punktet er fotball.


Anaerob terskel

Når man kommer på det intensitetsnivået som kalles maksimal oksygenopptak klarer man bare å holde ut med samme intensitet i et par minutter. Da vil musklene produsere melkesyre. Da er eliminasjonen og produksjonen av melkesyre på samme stadiet. Du har nå nådd din anaerobe terskel (AT). Muskelfibertyper, evnen til fettforbrenning og laktatfjerning er avgjørende faktorer for AT. Godt trenete fotballspillere har den anaerobe terskelen på ca 85 % av maksimalt oksygenopptak eller når hjertefrekvensen er på 90 % av maksimal hjertefrekvens (HF). Det maksimale oksygenopptaket, utnyttingsgraden og arbeidsøkonomien bestemmer hvilken fart du klarer å holde når du ligger på den anaerobe terskelen. Fotball er ikke en idrett som krever like god anaerob utholdenhet som aerob. Men allikevel vil det komme perioder hvor fotballspillere blir presset tett opp mot sin anaerobe terskel. Derfor er det viktig at terskelgrensen er høyest mulig også for fotballspillere. Å ha kunnskaper til din anaerobe terskel kan derimot være veldig viktig for fotballspillere. I perioder ligger du tett opp mot terskelen og ofte langt under. Har du kontroll kan du styre intensiteten underveis i kampene og tjene bra på det. Det er veldig viktig for fotballspillere at den terskelen er høy slik at de kan prestere gjennom samtlige minutter uten at musklene begynner å stivne.

Et godt eksempel på hva AT kan gjøre med prestasjonen din. To spillere har en vo2-max på 60 ml/kg/min. Den ene har AT på 75 % av vo2-max, mens den andre har den på 85 %. Det vil si at den med 75 % AT kan holde et tempo som tilsvarer 45 ml/kg/min, mens den andre kan holde et tempo på 51 ml/kg/min. Det vil være mange meter og spurter i løpet av en kamp på 90 min. 

 

Adenosintrifosfat (ATP)

ATP er et molekyl som brukes i ulike energikrevende prosesser i kroppen. Det bygges opp igjen ved hjelp av aerobe og anaerobe energifrigjøringer. ATP blir sammenlignet med et fulladet batteri. Cellene bruker ATP når den blir utsatt for ulike energikrevende oppgaver. Energikrevende prosesser i kroppen ses på som:

·         Skape bevegelse (mekanisk arbeid)

·         Bygge opp nye stoffer (kjemisk arbeid)

·         Transportere stoffer gjennom cellemembranen (osmotisk arbeid)

·         Lede nerveimpulser (elektrisk arbeid)

·         Holde kroppstemperaturen konstant

I likhet med alle andre idretter er det viktig med energi når man skal prestere i fotball. Energien får man fra næringsstoffene fra mat og drikke som brytes ned. Selve nedbrytningen danner ATP. Nedbrytningen skjer gjennom aerob og anaerob energifrigjøringer. ATP gir energi gjennom spalting av fosfatbindinger fra et adenosintrifosfatmolekyl. 

Myoglobin er et protein som finnes spredt rundt i cytoplasmaet, men hovedsakelig rundt mitokondriene. Oppgaven til myoglobin er å transportere og lagre oksygen i muskelfibrene. Når man er i starten av et intensivt arbeid hentes energien fra et lager av energistoffer i cytoplasmaen. Disse stoffene er ATP. Kroppens eget batteri som gir kroppen energi umiddelbart. Energien kan gis for å utføre en muskelkontraksjon. Et adenosintrifosfatmolekyl er bygd opp av en adenosin og tre fosfatgrupper. Mellom de to siste fosfatbindingene ligger det en høyenergibinding. Den får vi bruk for under en muskelkontraksjon. Under kontraksjonsprossesen blir den bindingen som ligger i mellom der utnyttet av muskelcellene til å skape energi. Det skjer en spalting som gjør at bindingene mellom fosfatgruppene blir brutt. ATP blir dermed spaltet til adenosindifosfat (ADT) og en fosfatgruppe som er fri. På grunn av denne prosessen omformes kjemisk energi til mekanisk arbeid.      



Det er bare et lite lager av ATP i muskelcellene som bare holder til noen få sekunder med hardt arbeid. Om ATP ikke gjenoppbygges kontinuerlig, vil muskelarbeidet stoppe opp. Det er da organismens ansvar til å bygge opp ATP-lagrene igjen. Gjenoppbyggingen av ATP skjer gjennom at ADP gjennom aerobe og anaerobe prosesser bryter ned næringsstoffer. Da vil fosfatgruppene igjen feste seg med hverandre og muskelen har skaffet seg nytt ATP for nytt arbeid.

Når det er snakk om aerob energiomsetning er det avgjørende at det er nok oksygen. 70 ? 90 % av energiproduksjonen i fotball kommer fra den aerobe. Jo mindre spurtene er, jo mindre har det energisystemet å si. Andelen det aerobe energisystemet har å si øker stadig hvor lengre spurtene blir. Når løpene blir på drøye minuttet står den aerobe energien for hovedproduksjonen av energifrigjøring. Fordelen du får ved et godt utviklet aerobt energisystem er at du kan være involvere deg i en større grad i spill med høy intensitet uten at det får noen påvirkning på det anaerobe energisystemet. Dette kan gi store fordeler ved senere anledninger hvor du har spart på den anaerobe energien og kan gi alt i situasjoner som krever maksimal intensitet.  

Den anaerobe energiomsetningen har på langt nær samme effekt på prestasjonene i fotball som den aerobe. Intensiteten blir for høy på kort tid til at de aerobe energifrigjøringene vil gi noen effekt. Derfor står den anaerobe energifrigjøringen for de eksplosive og maksimale aktivitetene. Det finnes to måter dette kan gjøres på. Enten alaktatisk ved ATP og kreatinfosfat (CP) lagret i muskulatur, eller laktatisk gjennom anaerob nedbrytning av glykogen. 


Næringsstoffene

Karbohydrater deler vi inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider. Mat som inneholder karbohydrater brytes ned til monosakkaridet glukose. Glukose er viktig for celleånding. Den blir så sendt videre med blodet til forskjellige organer. For energitilførelsen i hjernen og nervesystemet er det viktig at blodsukkeret holder seg på et jevnt nivå. Nivået reguleres av leveren og hormonstoffet insulin. Videre blir glukosen lagret som glykogen i leveren og skjelletmusklene. Det tar ca 60 minutter med hardt arbeid for å tømme glykogenlagrene i muskelfibrene. Går glykogenlagrene tomme, må du redusere intensiteten på arbeidet kraftig. For at musklene skal kunne fortsette å arbeide tar de opp glykogen fra blodet. Da må leveren levere glykogen fra lagrene sine til blodet. Nivået vil da synke på blodsukkeret. Dette kan føre til svimmelhet og at man kan miste bevisstheten. Et godt inntak av karbohydrater under langt arbeid er derfor viktig for å kunne holde intensiteten oppe. Karbohydrater gir musklene verdifull energi til å jobbe. I fotball er det derfor viktig å få i seg godt med karbohydrater før, under og etter kamp. Siden kamper som regel varer i 90 minutter må kroppen av fulle glykogenlagrene slik at det er mulig å prestere gjennom hele kampen på et høyt nivå. Går glykogenlagrene tomme underveis vil prestasjonen dale dramatisk siden du ikke har noe energi i kroppen.

Fett deles inn i tre grupper når det kommer til energikilder til muskelarbeid. Triglyserider, glyserol og fettsyrer. Fettlagrene er større enn glykogenlagrene og kommer til bruk under energiomsetningen ved hvile og lite anstrengende aktiviteter. Når fett blir omdannet til glyserol og fettsyrer, blir det transport med blodet til muskelfibrene. Transporten tar lang tid så derfor foretrekker musklene energien de får fra glykogen fremfor fett når intensiteten øker. Fett kan allikevel spille en stor rolle. I fotball går kampene opp mot 90 minutter og noen ganger hender det at kampene varer lengre. Da vil musklene få bruk for energien fra fett og bidra til energiomsetningen. Utøvere med høyt maksimalt oksygenopptak klarer å forbrenne fett når intensiteten blir relativt høy. Siden de da klarer å utnytte energien fra fett, gir det også en mulighet til å spare på glykogenlagrene. Det vil gi fotballspillere med høyt maksimalt oksygenopptak en fordel når det kommer til å prestere på et høyt nivå lengst mulig.

Protein spiller en særdeles liten rolle når det kommer til energiomsetning. Proteinets oppgave er å bygge og reparere cellene i kroppen. Men om du trener hardt uten å tilføre kroppen tilstrekkelig med mat og energi, blir det fort nødvendig å ta av proteinlagrene for at energibehovet skal bli optimalt. Da kan muskelmassen reduseres og prestasjonsevnen kan også svekkes. Det er ikke bra for en fotballspiller som skal prestere over en time. Derfor er det viktig at glykogenlagrene er fulle før kamper og treninger. Går de tomme blir det nødvendig å ta fra proteinlagrene. Og som sagt, det kan gå ut over prestasjonsevnen din.         

 

Oppsummering

Sammen med det maksimale oksygenopptaket, den anaerobe terskelen, minttvolum og ATP-prosessen, utgjør riktig tilførsel av mat veldig mye for at du skal kunne prestere på et høyest mulig nivå over lengre tid på fotballbanen. Gir du kroppen rikitg energitilførsel settes de riktige prosessene i gang i kroppen og bidrar til best mulig energifrigjøring. Det er hele tiden viktig å passe på at energilagrene i kroppen ikke går tomme. Det vil ha en negativ effekt på prestasjonen din. Når kampen passerer en time vil glykogenlagrene gå tomme og da trenger musklene et annet sted å hente energi fra. Fettlagrene vil da begynne å gjenoppbygge ATP. Man vil da gå på en skikkelig smell siden det tar lengre tid å forbrenne fett enn glykogen. Spillerne med best aerob kapasitet vil da ha en fordel siden de klarer å arbeide på et høyere intensitet med fettforbrenning enn de med lavere aerob kapasitet. Trener man bra med utholdenhet vil du kunne mobilisere fett på et relativt høyt nivå. Da vil du spare på glykogenlagrene som du kan bruke senere. Det er også viktig med god arbeidøkonomi og utnyttingsgrad når arbeidet går over en time som det gjør i fotball. Det aerobe og anaerobe energisystemet bidrar til at du kan yte det beste i forskjellige situasjoner i løpet av en kamp. Enten det er aerob (med oksygen) eller anaerob (uten oksygen). At du har et bra maksimalt oksygenopptak er en viktig faktor sammen med slagvolumet for å kunne prestere en hel kamp siden da transporteres oksygenrikt blod fortere til musklene i kroppen.

 

Håper du finner teksten lærerik og legg gjerne igjen en kommentar :)    

 

Kilder:

Treningslære, forlag Gyldendal, forfattere Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen, Per Holmestad og Rune Giske. S. 487-509 om energiomsetning og s. 45-66 om utholdenhet.

Åsmund Frøvik, lærer i treningslære, Kirkeparken vgs.

https://www.google.no/#q=mitokondriene

http://www.fotball.no/Documents/PDF/2012/Trenerkurs/UEFA_A_2012_oppgave_J%C3%B8rgen_Ingebrigtsen.PDF

http://no.wikipedia.org/wiki/Adenosintrifosfat

http://no.wikipedia.org/wiki/Minuttvolum

http://no.wikipedia.org/wiki/Hemoglobin

http://sml.snl.no/myoglobin

 

 

 

 

Arbeidskravsanalyse i fotball

Om arbeidskravsanalyse

Når du skal starte å planlegge treningen er det veldig viktig å vite hvilke krav du blir stilt ovenfor i din idrett. Det er vesentlig for at du skal trene på de riktige feltene. Du kan da analysere hvorvidt de fysiske, psykiske, koordinative, tekniske, taktiske og de sosiale egenskapene er viktige for å prestere i din idrett og ikke minst forstå den. En grundig analyse vil hjelpe deg med å kunne legge en god treningsplan.

 

Arbeidskravsanalyse i fotball

Fokuset mitt vil være på utespillerne og ikke på keepere. Hvilke egenskaper som er viktig kan ha variasjon der. Fotball er en idrett som foregår i minimum 90 minutter. Det stiller krav til stor arbeidskapasitet slik at du kan prestere på et høyest mulig nivå over lengre tid. I løpet av kampens 90 minutter vil du kunne bli utsatt for utallige forskjellige situasjoner som krever ulike egenskaper. Det handler da om å kunne beherske de egenskapene du vet du kan bli utsatt for og å kunne gjøre de riktige valgene. Det er vanlig å sette opp et diagram for å gå gjennom de forskjellige egenskapene og sette opp en skala fra 1-10 på hver idrett. Nivået 10 er det høyeste og i hver enkel egenskap skal man sammenligne med den idretten som stiller høyest krav til den bestemte egenskapen. Skal man analysere for eksempel hvor viktig den aerobe utholdenheten er i fotball kan vi tenke oss at maraton ville hatt 10 på skalaen for aerob utholdenhet. Fotball er som sagt en idrett som foregår over lengre tid og krever at musklene kan yte på et høyt nivå gjennom hele kampen. Den aerobe utholdenhet er da utvilsomt viktig for fotballspillere og vil komme høyt på skalaen.

 

 Min personlige vurdering samt bruk av kilder

Hvilke egenskaper som er viktig for en fotballspiller kan variere mye utifra hvilken posisjon spilleren har. Denne analysen er basert på en midtbanespiller. Det er den posisjonen hvor jeg mener at man bør være mest komplett av alle posisjonene.

 

Utholdenhet

Vi deler utholdenhet inn i to deler. Aerob og anaerob utholdenhet. Aerob utholdenhet er organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid. Anaerob er organismens evne til å arbeide med svært høy intensitet i forholdsvis kort tid.

Mot slutten av kampene vil det laget med best aerob utholdenhet kunne avgjøre kampen. De vil kunne gi mer i de siste avgjørende duellene og det andre laget vil slite med å holde følge. Derfor setter jeg aerob utholdenhet som en viktig egenskap for å bli sett på som en god fotballspiller. Gode måter for å trene den aerobe utholdenheten er intervallarbeid eller kontinuerlig arbeid som kan være langkjøring. Husk alltid å presse deg på et nivå som er høyere enn ditt nåværende. Man får ikke bedre aerob utholdenhet underveis i treningen, men cellene i musklene er veldig flinke til å tilpasse seg ny belastning så god restitusjon etter øktene er viktig. Det gjelder alle former for fysisk trening, ikke bare utholdenhet.

Den anaerobe utholdenheten er ikke like viktig som den aerobe utholdenheten. Etter tunge løp kommer som regel er periode med lavere intensitet i arbeidet. Kroppen rekker dermed og bli kvitt tretthetsstoffene som oppstår. Man går dermed ikke over den anaerobe terskelen som gjør at kroppen produserer for mye melkesyre og musklene stivner. Det vil alltid være muligheter for at du blir utsatt for flere løpsdueller etter hverandre så da kan det være viktig med god anaerob utholdenhet, så den er ikke helt bortkastet.

Hurtighet

I mange dueller kan hurtighet være avgjørende for at du går seirende ut med ballen eller får av gåre et vellykket skudd eller en presis passning. Vi deler hurtighet inn i fire deler. Reaksjon, akselerasjon, maksimal hurtighet og utholdende hurtighet. Reaksjon handler om hvor fort du kan oppfatte en situasjon.. Her stilles det krav til syns og noen ganger hørelsevnen din hvor fort du klarer å reagere. Klarer du å reagere fortere enn motstanderen din kan det gjøre at du får tak i ballen eller gjort en bevegelse som kan gi deg en fordel. Akselerasjon handler om hvor rask du kan være på de første meterne for å komme opp i en situasjon. Maksimal hurtighet er viktig for å kunne passere andre spillere eventuelt holde dem unna. Den utholdende hurtigheten spiller inn i slutten av et langt løp. Har du en god utholdende hurtighet kan du holde motspillerne unna før du tar et nytt valg med ballen. Derfor kan vi si at god hurtighet kan spille positivt inn i flere situasjoner i løpet av kampen.

Utholdende muskelstyrke

Utholdende muskelstyrke er viktig i den grad av at du kan vinne kroppsdueller i løpet av en hel kamp. Du kan holde motspillere unna, eventuelt skjerme ballen. Kroppen skal orke å løpe gjennom en hel kamp og gjenta mange bevegelser. Det er også viktig med andre former for muskelstyrke. Maksimal hurtighet er viktig i starten av løp og i spenstdueller. Du vil da for størst mulig kraft i det du foretar deg.

Spenst

Jeg ser ikke på spenst som en av de viktigste egenskapene for en fotballspiller. Mye av spillet foregår langs bakken, men det avhenger også av taktikken og kampplanen til de forskjellige lagene. Å ha god spenst er ikke en unødvendig egenskap fordi du kan fort avgjøre en kamp med god spents og vinne en hodeduell. Du trenger ikke alltid være den med best spenst eller være den høyeste for å vinne hodedueller, men mye handler også om timing.

Bevegelighet

Jeg ser heller ikke på dette som en viktig egenskap. De normale bevegelsesutslagene pleier å være nok å beherske. Allikevel kan du dra fordeler av å ha god bevegelighet. Du kan fullføre en god sklitakling med bra bevegelse i hofteleddet eller ha god bevegelighet i beina slik at du kan ta ned en ball som er høyt oppe.

Teknikk

God teknikk er avgjørende i alle idretter. I fotball handler teknikk spesielt om å kunne gjøre de rette valgene ut ifra en situasjon du blir utsatt for under en kamp. Med god teknikk vil du være rustet for å løse oppgaven på flere forskjellige metoder. I fotball er det mange forskjellige former for teknikk. Skudd, pasning, dribling, mottak, medtak, taklinger, føring etc. Klarer du å beherske en god del av de forskjellige teknikkene, har du gode forutsetninger for å bli en god fotballspiller.

Taktikk

Det er viktig med god taktikk i fotball. Fotball er som mange andre idretter en taktisk idrett og det å kunne løse ulike oppgaver på en måte som gir laget ditt en fordel er utrolig viktig. Man får et større innblikk i spillet og kan se flere trekk fremover. Taktikk kan i fotball dreie seg om hvilken formasjon laget spiller med. Ønsker de en offensiv eller defensiv mentalitet ovenfor motstanderlaget. De forskjellige lagdelene kan få utdelt ulike oppgaver underveis i kampen.

Psykiske egenskapene

De fysiske og psykiske egenskapene avhenger veldig mye av hverandre. Under en trenings eller kampsituasjon er det mange psykiske egenskaper som gjør seg gjeldene: motivasjon, selvtillit, vilje, oppmerksomhet, konsentrasjon, spenningsregulering, kunnskap, kreativitet, interesse etc. Om du lykkes med det du foretar deg kontra og mislykkes med det du prøver på har en ufattelig stor innvirkning på prestasjonen din og innstasen din. Hvor høyere nivå du spiller på, jo mer press medfører det med tanke på at laget skal lykkes og du må forholde deg til publikum rundt deg. Presset blir også større i lagidretter fordi om du gjør en feil kan det også få store konsekvenser for medspillerne dine.

Sosiale egenskaper

Å ha gode sosiale egenskaper er veldig viktig i fotball med tanke på at det er en lagidrett. Du må hele tiden forholde deg til medspillere. Jo bedre du kjenner dine medspillere, jo lettere blir det å forholde seg til dem. Det er viktig med god lagmoral og å skape en vinnerkultur i laget hvor alle trives Har du en spiller med dårlige sosiale egenskaper kan det ødelegge for resten av gruppa.

 

Kilder:

Aktivitetslære, forlag Gyldendal, forfattere Eystein Enoksen, Anders O. Brunes og Svein-Håvard Sletten. S. 29-32 om arbeidskravsanalyse i fotball.

Treningslære, forlag Gyldendal, forfattere Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen, Per Holmestad og Rune Giske. S. 388-389 om arbeidskravsanalyse.

 

Legg gjerne igjen en kommentar :) 

 

Velkommen til bloggen!!

Denne bloggen er laget som en skoleoppgave i faget treningslære 2. Oppgaven er at jeg skal koble temaene vi har i løpet av skoleåret med min idrett. Jeg spiller fotball for HSV i 4. divisjon så det er min idrett. Temaene vi skal gå igjennom i år er arbeidskravsanalyse, energiomsetning, treningsplanlegging, mental trening, ledningsnettet, idrettshelse og livsstil og bevegelseslære. Denne bloggen vil i sin helhet dreie seg om faget treningslære.

Kommenter gjerne og legg igjen spørsmål om det er noe du lurer på eventuelt noe jeg kan gjøre bedre. Om det er noen faktafeil som jeg har oversett, så setter jeg pris på tilbakemelding. Jeg vil at dette skal være en seriøs og lærerik blogg. Jeg håper dere som leser den vil finne den interessant og at den gir dere noe.

Andreas Bjerke (18)

Ås Vidregående skole, 3. idrettsfag 

Les mer i arkivet » Mai 2014 » Mars 2014 » Januar 2014
hits